2018
Fra November: Livet i Ukraina sett med barns øyne.
Det heter seg at bilder sier mer enn tusen ord og at bilder og tegninger kan formidle mening og vekke følelser på en ganske annen måte enn det skrevne eller talte ord. Fra november presenterer Barnekunstmuseet et utdrag av bilder, stiler og tegninger om hvordan ukrainske barn har opplevd hendelsene som har preget samfunnet de bor i de siste årene.
Hva er deres forståelse av alle de sterke inntrykkene de må forholde seg til, gjennom media, familie, venner og egne erfaringer? – Og hvordan forestiller de seg fremtiden?
For å få svar på disse spørsmålene, tok Maidan Norway (2014) initiativ til en stilkonkurranse for ukrainske barn og unge, i samarbeid med et institutt ved det polytekniske universitetet i Lviv. Nærmere 2000 barn sendte inn sine tekster, dikt og tegninger (totalt over 6000 bidrag).
—-
«Gutta fra Donbass» av Anna
11 år, Korostenj, Zhytomyr oblast
Dikt |
De har ikke lyst til å leke krig,
gutta som har kommet fra Donbass.
Vi foreslår det fra tid til annen.
Er de redde? Vel, vel.
Det er jo så spennende: å løpe og skyte,
å falle om som en død.
Men de vil ikke. Hva slags barn er de egentlig?
Av en eller annen grunn liker de ikke den leken.
Oversatt av Martin Paulsen.
—
«Alle trenger fred!» av Nikita 9 år,
Mikolajiv, Mikolajiv oblast.
Stil |
I en stor skog levde mange forskjellige dyr i fred. Hvert dyr hadde sitt eget territorium, og de gikk på besøk til hverandre, etter å ha sagt ifra på forhånd.
Men en dag bestemte ulven seg for at han var den sterkeste og smarteste, og at han ønsket å ta territorier fra andre dyr, for så å bli den viktigste landeieren i skogen. Og de som ikke var enige med ham tok han hensynsløst av dage.
Ulven klarte å ta noen fremmede territorier, fordi han oppførte seg veldig listig og overraskende, og fikk hjelp av noen lumske drager. Innbyggerne i territoriene som ulven overfalte ble verken handlingslammede eller redde, og begynte å beskytte sine hjem og gi ulven motstand.
Alle de fredelige innbyggerne i skogen samlet seg til et møte og bestemte at de raskest mulig måtte stoppe den umettelige ulven før han ødela freden og roen overalt. De begynte å hjelpe sine naboer, så godt som de kunne. Ekornene delte sine kongler, beverne sine steiner, bjørnen kom trekkende med en bjelke. Andre bød på mat og hjalp med medisiner de som allerede hadde blitt angrepet av ulven og derfor måtte flykte fra sine hjem. De fredelige innbyggerne i skogen sto lenge imot ulvens ondskap, med å forsvare sine territorier og hjem. Det var svært vanskelig for dem. Ulven var så sjofel, at selv på tross av en midlertidig fredsavtale, som var nødvendig for å hjelpe de sårede og for å få små dyr ut av de farlige stedene, fortsatte han allikevel å angripe og å ødelegge.
Takket være mot, tapperhet og samhold blant alle skogens forsvarere, som ikke var redde for ulven og hans drager, så ble det feige angrepet mot de fredelige innbyggerne slått ned! Ulven ble straffet med utvisning fra skogen. Igjen ble skogen fylt med fred, velstand og ro! I mange år fortalte alle de voksne dyrene sine barn om deres heltemodige forsvarere. Og ulven gikk lenge rundt i skogens utkant, siden de ikke ville tilgi ham.
Oversatt fra ukrainsk av Alexander Tymczuk
—
